Haugalandet
		
		Det bølgende lyserøde land
	  	brer seg ut mellom fjord og vann.
	  	Et vakrere skue finnes neppe
	  	enn røslyngens høstrøde teppe.
		
	  	Slipt og formet av isen
	  	hvor siv og strå bøyes i havbrisen.
	  	Styker som fioliner og harpe i orkester
	  	komponert av den store mester.
			
	  	I fjordene taues rigger
	  	ut til havet hvor Haralds bauta ligger
	  	som det siste landemerke
	  	for det store slagverket.
	 
	  	Storhav som knues i en vind så sterk.
	  	Det er orkesterets slagverk.
	  	Trompet, klarinett og lutt
	  	synger i buskfuruen hvert evige minutt.
	 
	  	Hei og åser kledd med einer.
	  	I fjord og vik står krabbeteiner.
	  	Skyer farer over himmelen som ulldotter
	  	til toner fra fløyter og fagotter.
	  
	  	Gjennom skumringen trenger en basun
	  	i en vik hvor ærfuglen ligger ribbet for dun.
	  	Småbølger skvulper mot fjæresteiner
	  	hvor ærfuglen i dødskampen segner.
	  
	  	Luften skjæres av hegreskrik.
	  	Ekkoet runger over den mørke vik.
	  	Over berg hvor kaprifolen slynger seg
	  	innmed nypekratt og kjerrevei.
	  
	  	I horisonten skimtes Hvalhest
	  	hvor troll og nisser holder fest.
	  	Spiller på celli, trombone og kontrabass
	  	i huler, ganger og på offerplass.
	 
	  	Trollunger hamrer med sleggen.
	  	Vann risler langs fjellveggen.
	  	Lyden av tuba og waldhorn
	  	over lier kledt i kristorn.
	  
	  	Villvin, hassel og varmekjære trær
	  	vokser sammen med rogn og bjørnebær.
	  	Røslyngens intense duft seg brer
	  	til lyden av bratsjer, orgel og klaver.
	 
	  	I skumringen flammer ildsluer
	  	som morild for havfruer.
	  	Mens tidevannet skyller over fluen
	  	tennes lys på himmelbuen.
	  
	  	Stjerner i tirader
	  	- stjerner i myriader
	  	på perlerader
	  	lyser opp natthimmelens saler.
	  
	   	Knytter Orions belte
	  	hvor musikken vil smelte
	  	sammen med toner fra kor
	  	over den lyngdekte sagajord.
		
        
Ibsen
		
	Jeg knekker nøtter
	og leter etter mine røtter.
	Jeg har en krystallkule
	hvor jeg leser om Peer, Nora og Skule
	Tenk på det siden 
	- jeg skriver for fremtiden.
	 
	Glem aldri ham eller henne du aldri møtte
	som kan hende din kjærlighet fødte.
	Selvgodhet og hovmod fanden skapte
	- evig eies kun det tapte.
	Å jeg hører stemmer tolke 
	hvem skal denne jord befolke?
	
	Vær skeptisk til folk som lider av rettferdighetsfeber.
	Lytt kritisk til ordene som kommer over deres leber.
	Ibsen var ingen manns- eller kvinnehater,
	men skrev mye om psykopater.
	Det som leses i pressen er avis
	og ikke bevis.
	
	Gå ikke med den ideelle fordring til de beste.
	Brått kan du møte en flokk med ville hvite heste.
	Gå utenom sa den indre stemme.
	Bøygen kunne ingen temme.
	Rosmersholm gikk utenom kloppen
	for å unngå den hvite hoppen.
	
	Hvilken vei skal jeg følge?
	Ta ikke livsløgnen fra Kari, Ola eller Helge.
	Mang en vei kan synes åpen.
	I valget skilles vismannen fra tåpen.
	Minste motstands vei er ikke alltid den beste
	- sorg kan være bedre enn gilde feste.
	 
	En skadeskutt and dukker til bunns
				 i gjørme og skitt.
	Biter seg fast og drukner blant
			røtter og dritt.
	Et lite barn kan bli symptombærer
	for fortielse, løgn og alt som tærer.
	Den personifiserte skadeskutte and
	som drukner på bunnen av 
	det grumsete vann.
	 
	I Hærmennene på Helgeland styrer
				en hevngjerrig kvinne.
	Den som drepte isbjørnen
				 kunne henne vinne.
			 det endte med død å gru
	på grunn av ærekjære menn
			og en kvinne så slu.
	Skule Jarl - selvutnevnt konge
			men ingen pusling.
	Et tidlig varsel om en moderne usling.
	 
			 Ibsens mest berømte skuespill -
	  Peer Gynt, menneskekjenner,
			egoist, ustyrlig og vill.
		Brand en religiøs fanatiker 
	  skildret av vår største dramatiker.
	Hauken symbolet på det onde
	felt av kvinne langt fra menighet og bonde. 
	
	En rothugger og lykkejeger
				 kretset over dueslagene.
	Sakfører Stensgård skulle knuse 
				 de gamle dragene.
	dannet de unges forbund
			 mot de med pengesekken.
	 En av de tvilsomme sto først i rekken.
	Å lære var viktigere enn å være.
	De gamle vant krigen med list og ære.
	
			 Gjengangere er som arvesynden.
	Lik spøkelser som kommer opp fra
	 undergrunnen.
		   Hva har et menneske å tape
			 når skjelettene ramler ut av skapet?
	Skinnende morgenlys mot
			  Osvald som sitter i lenestolen.
				Drep skyggene fra fortiden i solen.
	 
	Tomas Stockman var badelege og doktor
	utropt til fiende av folket samt sin egen bror.
	Hans svigerfar kjøpte aksjer
	 i den tvilsomme badeanstalten,
	men Stockman fortsatte i samme tralten.
	Hevdet at den kompakte liberale
			  majoritet er i bunn og grunn 
	sannhetens og frihetens 
			farligste fiende i et samfunn.
	
	Vitenskap eller sunt folkevett
	makt kontra egendefinert rett.
	Partiprogrammer vrir
	halsen om på enhver levedyktig sannhet.
	Hensiktsmessighet vender
	opp og ned på moral og rettferdighet.
	Pionerene er blant de sterkeste må man mene.
	 Aller sterkest er den som står alene.
	
	Verdenshistorisk skuespill keiser og galileer.
	Skuespill i to deler.
	Tegn mot tegn
	og en keiser så klein.
	Den gamle keiser drepte slekt og fedre.
	 Til slutt måtte han abdisere.
	
	Koloss på leirføtter
	 eller samfunnets støtter.
	Var det forsyn eller hell
	at Bernick ikke fortsatte som løgnens trell?
	Et samfunns støtter og bånd
	må grunnlegges på 
	  sannhetens og frihetens ånd.
	
	Ingen kunne som Terje Vigen ro.
	Stundom sturte han en dag - kan hende to.
	Hør på denne låt.
	Fru Inger til Østraat
	- ofret sine barn
	for å fange andre i sitt garn.
	Herr Falk i kjærlighetens komedie
	- kunne le av sin egen tragedie.
	 
	Fruen fra havet lot seg trollbinde
	på grunn av et gammelt minne.
	Folk fra havet har en egen dynamikk.
	Havet det store dragende omgitt av mystikk.
	Havromantikk bandt henne fast.
	Et valg i frihet under 
	ansvar gjorde at lenken brast.
	
	Hedda Gabler datter av en general
	- mislyktes med sin kabal.
	Asessor Brach var en sleip ål
	- eneste hane i kurven var hans mål.
	En bakvei kan være pikant
	når man lever i en trekant.
	
	Hedda hadde en merkelig sans for kunst
	- tre menn kjempet om hennes gunst.
	Levde i et kjedelig ekteskap
	og hadde den lidenskap
	at hun samlet på pistoler
	og kledte seg i elegante kjoler.
	
	Byggmester Solness var det han het.
	En mann med svimmel samvittighet.
	For slike er det flott
	å bygge luftslott.
	Et byggverk i strid med fornuften
	hvor Hilde hørte harper i luften.
	
	Boken om det menneskelige ansvar
	skulle skrives av Eyolfs far.
	Rita hans mor møtte den dragende makt.
	Rottejomfruen fikk lille Eyolf i graven lagt.
	Drevet av understrømmer ut på det dype vann
	for å følge rottejomfruen og Mobsemann.
	
	På grunn av et "dobbeltdrap"
	satt han som fange i eget ekteskap.
	Gabriel Brokman døde i fjerde akten.
	Han solgte sin 
	kjærlighet for å vinne makten.
	To levende skygger og en døde
	 var det hjertekulden kunne føde.
	
	Hun gav ham sin unge levende sjel.
	"Oppstandelsens dag" - så inderlig hel.
	Våknet til live da hun møtte
	han som hennes kjærlighet fødte.
	Bare en episode.
	Pax vobiscum ble sluttordet.
	
	Hvem kunne tro noe slikt.
	Ibsen har også skrevet flere dikt.
	Blant de siste han skrev
			 var dette stev.
	"Så langt min diktning tenner sinn i brann,
	så langt går grensen for mitt fedreland."
	
	Ibsen skrev om fugler blant annet høker.
	Hans ånd lever videre i en rekke bøker.
	Henrik Ibsens siste vers
	forteller om et liv på tvers.
	"Jeg er fri!  Jeg fri!
	Mitt fangenskaps liv er forbi.
	Jeg er fri som en fugl! Jeg er fri."
	En frigjort ånd innestengt i en menneskekropp
	- diktet seg til øverste topp.
	Innestengt som i bur bak gitter
	- lik sangfuglens kvitter
	- den norske folkesjel skulle han forme å smi
	ved å dikte seg fri.
	
	Ingen er så stor som han tror vi andre tror.
	Hvem vet hva som i mennesket bor?
	Jeg er ingen Ibsen tolk,
	men lytt til vanlige folk.
	Maktglade og hevngjerrige 
					personer skulle man sky.
	   Sterke personer skulle man forby.
	Vær kritisk til personer som mener å følge et kall.
	Ibsens budskap i et nøtteskall.

	  
	   Ikke en spurv til jorden
    
	   I mørket dypt i skogen sitter hauk på vakt. 
	   I luften danser innsekter og blomsterstøv i takt.
	   Solen renner over dalen - sprer gull i sommerkveld.
	   Ravnen stuper bratt mot bakken i fra det blåe fjell.
	  
	   I luften stiger vandrefalk mot skyene på jakt.
	   I luften danser pollenfrø og innsekter i takt.
	   Elva stuper utfor skrenten sprer sølv mot sol på hell.
	   I juvet stuper breen som kalver med et smell.
	   
	    I mørket dypt i skogen daler fjær fra dueslakt.
	    I luften danser innsekter og elvesprut i takt.
	    Fra elva stiger disen i brus fra fossevell.
	    Fra skyen stuper vandrefalk, der daler fjær fra fell.
	    
		Bak hver en liten hendelse er der en mening lagt.
	    I luften danser duefjær og innsekter i takt.
	    Elva stuper utfor skrenten sprer sølv mot sol på hell.
	    Solen renner over dalen sprer gull i sommerkveld.
		
	Lerka
				
	    En lten fugl letter og begynner å fly.
	    Den stiger og stiger mot sky
	    og limer seg fast under himmelhvelvet.
	    Den begynner å dirre, riste å skjelve.
		
		Lerka synger våren inn på ny.
		Heipip eller trepip jubler uten å kny.
	    Den bærer et lite bud
	    - en sang fra Gud.
		
		Den stiger og stiger på ny
	    høgt over land og by.
	    Forkynner over en flekk på jord.
	    Våren er kommet i nord.
		
		På bakken er den var og sky.
	    I luften lever den opp til sitt ry.
	    Faller med ett til bakken som løv
	    idet den virvler opp litt blomsterstøv.
		
		Den blir borte under en stor paraply.
	    I gresset og lyngen finner den ly.
	    Trillene dør ut og sangen slutter av.
	    Takk for konserten du oss gav.
		
	 Hettemåken
		
		   Dit sivspur og sivsanger trekker
	       i sivet den hekker.
	       En  fugl mellom linjene.
	       Bare i glimt.
		   
		   I luften den skriker
	       over fjord og viker.
	       En fugl mellom linjene.
	       Bare i glimt.
		   
		   Inn fra tåken.
	       Holder meg våken.
	       En fugl mellom linjene.
	       Bare i glimt.
	       
	       Med hette på hodet.
	       En fugl på vår klode.
	       En fugl mellom linjene.
	       Bare i glimt.
	       
	       Virrer og flyr
	       de rareste dyr.
	       En fugl mellom linjene.
		   Bare i glimt.
		   
		   Klipper luften med vingene.
	       I glimt mellom kraftlinjene.
	       En fugl mellom linjene.
		   Bare i glimt.
		   
		   Dens vinge ble brutt
	       og den døde til slutt.
	       En fugl mellom linjene.
		   Bare i glimt.