Gratulerer Hanne og Haugesund med seieren i Det store korslaget.
I den anledning kan det være på plass med en hyllest til:
Haugalandet
Det bølgende lyserøde land
brer seg ut mellom fjord og vann.
Et vakrere skue finnes neppe
enn røslyngens høstrøde teppe.
Slipt og formet av isen
hvor siv og strå bøyes i havbrisen.
Styker som fioliner og harpe i orkester
komponert av den store mester.
I fjordene taues rigger
ut til havet hvor Haralds bauta ligger
som det siste landemerke
for det store slagverket.
Storhav som knues i en vind så sterk.
Det er orkesterets slagverk.
Trompet, klarinett og lutt
synger i buskfuruen hvert evige minutt.
Hei og åser kledd med einer.
I fjord og vik står krabbeteiner.
Skyer farer over himmelen som ulldotter
til toner fra fløyter og fagotter.
Gjennom skumringen trenger en basun
i en vik hvor ærfuglen ligger ribbet for dun.
Småbølger skvulper mot fjæresteiner
hvor ærfuglen i dødskampen segner.
Luften skjæres av hegreskrik.
Ekkoet runger over den mørke vik.
Over berg hvor kaprifolen slynger seg
innmed nypekratt og kjerrevei.
I horisonten skimtes Hvalhest
hvor troll og nisser holder fest.
Spiller på celli, trombone og kontrabass
i huler, ganger og på offerplass.
Trollunger hamrer med sleggen.
Vann risler langs fjellveggen.
Lyden av tuba og waldhorn
over lier kledt i kristorn.
Villvin, hassel og varmekjære trær
vokser sammen med rogn og bjørnebær.
Røslyngens intense duft seg brer
til lyden av bratsjer, orgel og klaver.
I skumringen flammer ildsluer
som morild for havfruer.
Mens tidevannet skyller over fluen
tennes lys på himmelbuen.
Stjerner i tirader
- stjerner i myriader
på perlerader
lyser opp natthimmelens saler.
Knytter Orions belte
hvor musikken vil smelte
sammen med toner fra kor
over den lyngdekte sagajord.
Ikke en spurv til jorden
I mørket dypt i skogen sitter hauk på vakt.
I luften danser innsekter og blomsterstøv i takt.
Solen renner over dalen - sprer gull i sommerkveld.
Ravnen stuper bratt mot bakken i fra det blåe fjell.
I luften stiger vandrefalk mot skyene på jakt.
I luften danser pollenfør og innsekter i takt.
Elva stuper utfor skrenten sprer sølv mot sol på hell.
I juvet stuper breen som kalver med et smell.
I mørket dypt i skogen daler fjær fra dueslakt.
I luften danser innsekter og elvesprut i takt.
Fra elva stiger disen i brus fra fossevell.
Fra skyen stuper vandrefalk, der daler fjær fra fell.
Bak hver en liten hendelse er der en mening lagt.
I luften danser duefjær og innsekter i takt.
Elva stuper utfor skrenten sprer sølv mot sol på hell.
Solen renner over dalen sprer gull i sommerkveld.
Lerka
En lten fugl letter og begynner å fly.
Den stiger og stiger mot sky
og limer seg fast under himmelhvelvet.
Den begynner å dirre, riste å skjelve.
Lerka synger våren inn på ny.
Heipip eller trepip jubler uten å kny.
Den bærer et lite bud
- en sang fra Gud.
Den stiger og stiger på ny
høgt over land og by.
Forkynner over en flekk på jord.
Våren er kommet i nord.
På bakken er den var og sky.
I luften lever den opp til sitt ry.
Faller med ett til bakken som løv
idet den virvler opp litt blomsterstøv.
Den blir borte under en stor paraply.
I gresset og lyngen finner den ly.
Trillene dør ut og sangen slutter av.
Takk for konserten du oss gav.
Hettemåken
Dit sivspur og sivsanger trekker
i sivet den hekker.
En fugl mellom linjene.
Bare i glimt.
I luften den skriker
over fjord og viker.
En fugl mellom linjene.
Bare i glimt.
Inn fra tåken.
Holder meg våken.
En fugl mellom linjene.
Bare i glimt.
Med hette på hodet.
En fugl på vår klode.
En fugl mellom linjene.
Bare i glimt.
Virrer og flyr
de rareste dyr.
En fugl mellom linjene.
Bare i glimt.
Klipper luften med vingene.
I glimt mellom kraftlinjene.
En fugl mellom linjene.
Bare i glimt.
Dens vinge ble brutt
og den døde til slutt.
En fugl mellom linjene.
Bare i glimt.
|